En skole for alle
Skolesektoren har fattet stor interesse for universell utforming og å ivareta hensynet til funksjonshemmede elever. Gjennom en endring i opplæringsloven med virkning fra 1. april 2003 er dette tydeliggjort i den nye § 9a-2, 3. ledd, der det heter: ”Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane som har funksjonshemningar”. 

Vi har fått mange tilbakemeldinger på at den første utgaven av tilgjengelighetsmalen for grunnskolen var for omfattende.  I denne andre utgaven har vi redusert sidetallet betraktelig og det er kun vist til anbefalinger i  to sentrale veiledere: ”Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven”, 3. utgave april 2003 og ”Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler” fra 1998.

Vi tror også denne utgaven vil være til verdifull hjelp for arkitekter, teknisk sektor i kommunene , ansatte i skoleverket og brukerorganisasjoner. Vi håper tilgjengelighetsmalen kan stimulere til et samarbeid på tvers av faggrenser og til et nært samarbeid mellom fagmiljøer, brukerorganisasjoner og kommunale råd for funksjonshemmede allerede tidlige i planprosessen.

Sjekklistens oppbygging:
Vi starter med parkeringsforholdene og videre er atkomstveien fra kjørbar vei til hovedinngang tatt med.  I bygningsdelen har vi tatt for oss de romforhold og elementer vi møter på en tur rundt i skolebygningene. Korridor og undervisningsrom er i denne utgaven slått sammen til et hovedsjekkpunkt.  Dette grunnet de mange nye og ulike romløsningene.

Under hvert hovedsjekkpunkt finnes nøkkelord i venstre kolonne for hvilke spesielle forhold som kartlegges. I den midtre kolonnen er det vist til aktuelle referanser i ”Veiledning til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven” og ”Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i skoler”, med henvisning til aktuell paragraf. I høyre kolonne er det gitt plass til registrering, eventuelt med dato og signatur. 

For bevegelseshemmede og orienteringshemmede har vi benyttet samme forståelse som i ”Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven”. Med bevegelseshemning menes mange former for funksjonshemninger, f eks gangbesvær og hjerte- og lungelidelser som stiller spesielle krav til bygningers planløsning og bygningsmessige detaljer. Med orienteringshemmede menes personer som pga sansetap, f eks synshemning, hørselshemning, psykisk utviklingshemning eller former for lesevansker, har problemer med å orientere seg i det fysiske miljøet når det ikke er spesielt tilrettelagt ( f eks ved hjelp av lys, farger, kontraster og bevisst materialbruk, akustikk eller skilting).

For elever med sammensatte funksjonsproblemer anbefales det å kombinere tiltak for aktuelle grupper.  Jo flere hensyn som ivaretas, desto nærmere vil man komme målet om universell utforming og en skole som virkelig er for alle.   

Ved behov for mer informasjon og utfyllende detaljeringer om hvordan oppnå god tilgjengelighet,  vises det til den generelle tilgjengelighetsmalen fra Deltasenteret. ”Tilgjengelighetsmal. Et verktøy og grunnlagsdokument for å kartlegge tilgjengelighet i bygninger/anlegg og nærmeste uteområder”.

Når det gjelder spesialrom som gymsal og svømmehall, viser vi til heftet ”Idrettsanlegg og funksjonshemmede. Idrettsanlegg for alle” fra Kulturdepartementet og Byggforskseriens planløsningsblad 372.333 ”Rom i idrettsanlegg. Svømmehaller”. For skolekjøkken kan heftet ”Kjøkkenet – valg og løsninger” fra Norges Handikapforbund gi nyttige tips.

Ved tilrettelegging av eksisterende skolebygg anbefales det også å ta utgangspunkt i plantegningene.  Den aktuelle løype eller trasé inntegnes og rom/arealer markeres. Alle punkter der det er aktuelt å foreta tilpassinger, anbefales dokumentert med foto.

Meterstokken brukes til å ta mål på høyder, høydeforskjeller og fri gulvplass.  Stigninger i bakker og på ramper måles med vater og meterstokk. 

Når vateret legges mot et punkt i stigningen som skal måles og holdes vannrett, kan avstanden mellom den frie enden av vateret og bakken (overflaten på rampen) brukes som et mål for stigningsforholdet.  I eksemplet ovenfor er avstanden 65 mm.  Forutsatt at vateret er 1,0 m langt er stigningsforholdet da 65:1000, dvs 1:15. 

Fiskevekten brukes til å måle åpningskraft på dører, ved at kroken på vekten hektes på vrider eller håndtak. For måling av etterklangstid og lysstyrke anbefales det å ta kontakt med aktuelle fagmiljøer. 

Lenke til sjekkliste.

Tilbake

Kontaktpersoner

Utgaven finnes i elektronisk utgave på Deltasenterets internettsider med adresse, www.shdir.no/deltasenteret under Bygninger og uteområder/Kartleggingsverktøy.

Kontaktpersoner ved Deltasenteret er:
Randi Røed Andersen, tlf: 24 16 35 22, e-post: rra@shdir.no
Kristin Bille, tlf: 24 16 35 23, e-post: krb@shdir.no

Sosial- og helsedirektoratet

Avdeling levekår – Deltasenteret, juli 2003
Toril Bergerud Buene
Leder Deltasenteret