Nedenfor er noen aktuelle grupper nevnt:

• Elever/elevråd/barn

• Pedagog (de som bruker rommet)

• Rektor/styrer (ledelse)

• Verneombud

• Vaktmester (teknisk personell)

• Ledende renholder (renholdspersonalet)

• Helsesøster

• FAU-/SU-medlemmer

• Andre brukere / grupper som kan tilføre prosjektet ideer

Arkitektens rolle

Arkitektens rolle i HMS- og miljørettet helsevernarbeidet er å omforme byggherrens visjon/program til fysisk form, funksjonalitet og konstruksjon.

Bilde viser arkitekt og brukere som samarbeider når det skal velges gulvbelegg til de ulike rom på skolen.
Skrevet av: Kristiansen & Bernhardt Arkitekter AS, arkitekt for Ra ungdomsskole i Larvik

Fysisk form:
- Orientering av bygget i forhold til vindretning, sol (oppvarming) og lys (for å sikre optimale dagslysforhold inne, for å kompensere for kunstig belysning)

Funksjonalitet:
- Sørge for tilgjengelighet for alle, etablere formelle og uformelle møtesteder/ læringsplasser for alle.
- Etablere gode garderobeforhold for elever og ansatte for å unngå bruk av utesko og yttertøy i de øvrige arealene. Noe som vil minke behovet for rengjøring. 

Konstruksjon:
Velge riktige konstruksjoner og materialer, dvs. tunge materialer og med liten avgassing (lavemmiterende). Utstrakt bruk av naturlige materialer.

Prosjektleder rolle
Skrevet av Christian Thaulow, rektor ved Ra ungdomsskole.

Prosjektlederrollen har først og fremst vært å påse at intensjonene i grunnlagsdokumentet. En skole i et nytt årtusen (link til dette) er fulgt. Allerede i første fase av planlegginga, før arkitekt og rådgivere var engasjert, ble det bestemt at skolen både i planlegging og utforming skulle ha en miljøprofil. I bestillingen til planleggerne ble dette et viktig kriterium.

Underveis i prosessen har dette stadig vært gjenstand for diskusjon, både med rådgiverne og entreprenører. Prosjektleders oppgave har vært å løfte dette fram i planleggings- og byggemøter.

Eksempel på  mål ved bygging av skole
Skrevet av Christian Thaulow, rektor ved Ra ungdomsskole.

Det er et mål at Ra ungdomskole skal framstå som en miljøskole. Vi ønsker at bygget skal brukes som et pedagog hjelpemiddel, der de miljøtekniske løsningene inngår som en del av undervisninga. Måling av luftkvalitet, varmestyring og annen automatikk vil bli trukket inn som en del av undervisningen der dette er naturlig.

Målsettinga har vært å bygge en skole og et anlegg som tar vare på den pedagogiske tenkinga om individuell tilpasning, tverrfaglighet og felleskap. I tillegg er det et mål å gjøre skole bygningen i seg selv til et levende pedagogisk verksted, der alt fra energimålinger til vedlikeholdsrutiner inngår som naturlig deler av læringsarbeidet.

I planlegging av bygget brukte vi fire grupper - foreldre gjennom FAU-representanter, - elever gjennom elevråds- og ungdomsråds repr., representanter fra lag og foreninger i nærmiljøet og repr. fra ansatte, som ikke bare var lærere.

Gruppene bidro i programmeringsfasen, som igjen bygde på visjonsdokumentet En skole i et nytt bygg - visjoner og pedagogisk plattform for en ny ungdomsskole i et nytt årtusen. Dette ble utarbeidet av prosjektgruppa.

Rektors rolle i denne prosessen har vært å se muligheter sammen med planleggerne. Både i planlegging og bygging har det vært viktig å velge løsninger som også gjør at det inviteres til framtidig pedagogisk bruk. Etter at bygget er ferdig, er oppgavene å bidra til at mulighetene gripes både av ansatte og elever.

VVS-konsulent/rådgiver
Skrevet av Dagfinn Jørgensen

Ra skole er prosjektert og bygget med tanke på et godt inneklima. Begrensning av innendørs forurensningskilder generelt er forebyggende tiltak for å nå dette målet. Ventilasjonsluftmengder er dimensjonert ut fra forutsetningen om bruk av lavemitterende byggematerialer. For å sikre at dette blir ivaretatt er det stillet ytelseskrav og dokumentasjonskrav til materialer og produkter i bygget.

Dette innebærer blant annet bruk av lavemitterende materialer og produkter som ikke inneholder stoffer som kan gi opphav til skadelige eller irriterende konsentrasjoner i romluften. Vi ønsker et bygg hvor flest mulig inneklimaproblemer kan løses av byggeriet selv.

Teknologien bør i størst mulig grad forsterke eller avhjelpe naturgitte rivkrefter og ikke erstatte dem. Det skal være et samspill mellom bygningens varmetreghet og VVS anleggenes systemregulering.

Lavest mulig teknologi- og komponentnivå som oppfyller stilte innemiljøkrav. Bygningene er derfor planlagt slik at et godt termisk innemiljø kan oppnås uten bruk av mekaniske kjøleanlegg, befuktningsanlegg

 Det termiske innemiljø har med menneskenes varmebalanse å gjøre. For å oppnå et godt termisk innemiljø må bl.a. romtemperatur ligge på 20 gr. C i den kalde årstiden og 23 gr. C. i den varme årstiden. (hvilken temp. som er å foretrekke er avhengig av individuelle forhold, bekledning, aktivitet).

Høyere romtemperaturer reduserer arbeidsevnen, konsentrasjonen og hukommelsen. Dessuten øker avsondring av fuktighet og lukt ved høye temperaturer. Undersøkelse viser at færre personer klager på tørr luft ved lav relativ fuktighet når romtemperaturen er 21-22 °C. Når temperaturen øker til 24 - 25 °C øker omfanget av klager. Dette kan ha sammenheng med emisjoner og svevestøv/partikler i romluften og økende statisk elektrisitet. Det er derfor viktig at alle vinduer som blir solbelastet utstyres med utvendig solavskjerming i kombinasjon med solreflekterende glass. På grunn av betongens evne som temperaturutjevner er det viktig at de tunge, termiske konstruksjoner blir eksponert direkte mot rommene. Det er helt vesentlig at kald natteluft kan benyttes til senking av temperaturen i innvendige konstruksjoner som kan utnyttes på dagtid. Tradisjonelle balanserte, mekaniske systemer krever store luftmengder og medfører at store deler av takflatene dekkes av kanaler. Disse må skjules/nedfores med den følge at romvolumet reduseres, isolerer mot bygningsmaterialer som skal benyttes til varme- fuktregulering. Nedhengte himlinger samler også støv.