På disse sidene omtaler vi det som fagfolk kaller termisk miljø. Målet er å oppnå god termisk komfort, det vil si at vi verken ønsker det kaldere eller varmere. Deler av kroppen skal ikke utsettes for trekk.

Generelt er temperatur et begrep som blir brukt til å beskrive følelsen av kaldt og varmt. En slik subjektiv bedømmelse er avhengig av tilvenning i huden og av hva man venter seg, f.eks. av mat og drikke, sjøbad, vinterluft og sommerluft. Med øvelse kan man angi temperaturer omkring kroppstemperaturen forholdsvis nøyaktig. «Varmere» blir kalt økende eller stigende temperatur, «kaldere» er synkende temperatur.
Kilde, www.storenorskeleksikon.no

Websiden kan leses på to måter:
1. Du kan lese siden fra topp til slutt.
2. Du kan benytte deg av innholdsfortegnelsen på høyre side.

Temperaturgradient
Temperaturgradienten angir hvor mye lufttemperaturen endrer seg med høyden i rommet. Typiske utgangspunkt er temperaturdifferensen mellom 0,1 m (ankelhøyde) og 1.1 m (hodehøyde når man sitter).
I den varme årstiden er det en fordel å ha undervisning i rom med stor takhøyde fordi varm luft stiger opp og legger seg som en pute under taket.

Temperaturendringshastighet
Temperaturendringshastigheten angir hvor mye temperaturen endrer seg pr. tidsenhet (langsomme endringer) Temperaturendringshastigheten kan finnes ved å måle romtemperaturen over f.eks. en arbeidsdag med en temperaturskriver eller datalogger.

Valg av byggematerialer har innflytelse på hvor hurtig temperaturen endrer seg i et rom. Byggematerialer som betong, mur og stein er varmetrege, og vil bidra til stabile temperaturforhold. Dette forutsetningen at materialene har direkte kontakt med romlufta. Eks. tette himlinger vil redusere denne effekten.

Operativ temperatur
Operativ temperatur er den temperaturen som kroppen “føler”, og den kalles derfor ofte for “følt temperatur”. Den er en kombinasjon av lufttemperaturen og “strålingstemperaturen” som er gitt av temperaturene på de av rommets overflater som kroppen har strålingsutveksling med (som kroppen “ser”).

Både sommer og vinter kan den operative temperaturen i et rom være svært forskjellig fra lufttemperaturen og dermed gi et ugunstig inneklima. Det er svært ofte vinduene som er årsaken til problemene. Et isolerglass av "gammel type"  har ca. 1/10 av isoleringsevnen til en normalt isolert yttervegg. Den innvendige overflatetemperaturen på en vindusflate vil derfor være vesentlig lavere enn overflatetemperaturen på veggen en kald vinterdag. Selv om det er varmekilder (radiatorer) under vinduet vil det i et rom med store vindusflater, kunne være en operativ temperatur på bare 14-15 ^oC 1-2 m innenfor vinduet selv om lufttemperaturen er 22 ^oC. Dette oppleves selvsagt som svært ubehagelig, og kan lett føre til forkjølelse.

Det er ikke bare på ekstra kalde vinterdager at vinduene kan gi problemer med den operative temperaturen. På solrike dager vår, sommer og høst kan solinnstråling gjennom vinduer uten solavskjerming gi uakseptabel høy operativ temperaturer inne. Man kan i dag få såkalte "selektive glass" som "slipper dagslyset inn, men holder solvarmen ute". Varmeisoleringsevnen til de selektive glassene er like god som for vanlige energiglass. Når det gjelder å holde solvarmen ute så er de like effektive som utvendige, grå persienner, men dagslysgjennomgangen er allikevel så høy at det ikke gir mørke interiører som krever bruk av kunstig belysning.

Det har i løpet av de siste årene skjedd en rivende utvikling av vindusglass. Såkalte "energiglass" har i dag kommet opp på 1/3 av isoleringsevnen til en normalt isolert yttervegg. Dette er så bra at problemene med kald stråling nærmest er eliminert for vinduer av normal størrelse. Man kan sitte tett inntil vinduet selv om det ikke er varmekilde der. Eksempel på løsning!
 
Det er også viktig å være oppmerksom på at ramme/karm kan være et svakt punkt dersom de har kuldebroer (dårlig isolering eller høy varmeledning). Listen som holder avstanden mellom glassene kan bidra til å lage en kuldebro, spesielt når listen er i aluminium. Eksempel på løsning!

Lufthastighet
I inneklimasammenheng menes lufthastigheten målt som middelverdien over 3 minutter med et “turbulensnivå” på 30—50%. Det finnes spesielle måleinstrumenter for måling av lave lufthastigheter (0—1 m/s). Høy lufthastighet kan gi tørrhetsfornemmelse i øynene og virvle opp støv. Generelt bør lufthastigheten ligge i området 0,1 - 0,15 m/s.

Trekk
Luftbevegelse som gir sjenerende lokal avkjøling av kroppen kalles trekk. Jo høyere lufthastighet, desto høyere lufttemperatur kreves for å opprettholde varmebalansen i kroppen.
Kilde: Inneklima. En veileder for kommunehelsetjenesten. IK- 2489

Selv om de generelle termiske forhold er bra liker vi ikke ”trekk”. Vi har lav toleranse for strålingsasymmetri, særlig med kulde fra gulv eller fra siden. Vi liker heller ikke kald luft blåst mot nakken. Lavest toleranse har vi for varmestråling mot hodet. Vi liker godt varmestråling fra siden. Noen har lav toleranse for varme gulv.

Kilde Termisk komfort: Forsker/overlege Jan Vilhelm Bakke

Ikke sjelden blir det betydelig forskjell i temperaturen for forskjellige kroppsdeler, som når et varmeapparat helt inntil sitteplassen gir mye varme nedentil mens kaldras fra et vindu i nærheten gir avkjøling av hode, nakke og skuldre.

Ensidig kulde fra vinduer eller yttervegger om vinteren kan virke på samme måten. Slik temperaturfeil kan bidra til muskelsmerter, muskelstramminger og hodepine og gir ofte snue. Dette kan skje ved alt som oppleves som trekk, ikke sjelden ved trekk fra utblåsingsventiler eller don i ventilasjonsanlegg plassert feil i forhold til personene.

Luftfuktighet
Følelsen av tørr luft øker med temperaturen samt med økende luftbevegelse og med lav relativ fuktighet. Høy temperatur kan også øke avgassingen fra materialer og øke den mikrobiologiske aktiviteten. Undersøkelser har vist at å redusere lufttemperaturen med et par grader kan gi en betydelig reduksjon i klagene på tørr luft

Luftfuktigheten har liten betydning for opplevelsen av termisk komfort. Ofte skyldes følelsen av “tørr luft”  luftforurensninger i form av støv eller gasser. For ikke å gi grobunn for dannelse av mugg og sopp, bør ikke luftfuktigheten være for høy, max. 40%. Med normalventilasjon vil luftfuktigheten om vinteren være vesentlig lavere enn dette.

Radiator

En radiator (el/vann) avgir varmen både i form av stråling og konveksjon (varm oppadstigende luft). Varmekilder plasseres som oftest under vindu for å stoppe kaldras (romluft som avkjøles av kald vindusflate og ”raser” ned). Varmestråling fra varmekildens overflate opphever ”kuldestråling” fra en kald vindusflate/yttervegg.

Oppvarmingssystemer hvor varmekildene er en eller flere av rommets overflater (gulv-/takvarme) gir stor frihet med tanke på møblering.

Vi ser av det som er sagt ovenfor at valg og plassering av varmekilder har avgjørende betydning for hvordan rommet kan brukes.

Utvendig solavskjerming

På solrike dager vår, sommer og høst kan solinnstråling gjennom vinduer uten solavskjerming gi uakseptabel høy operativ temperaturer (følt temperatur for barn og ansatte) inne.

Når det gjelder å stoppe solstrålene ute er det flere muligheter, og vi vil nevne tre av dem.
Det er utviklet såkalte "selektive glass" som "slipper dagslyset inn, men holder solvarmen ute". Les mer om operativ temperatur og solstoppglass.

Utvendige markiser eller utvendige persienner stopper varmen effektivt ute, men  er effektiv kan også være et alternativ.

Barnehager bør ha utvendig solavskjerming på alle vinduer som kan få solinnstråling. Utvendig solavskjerming stopper varme solstråler effektivt ute.

På dager med lav utetemperatur vil vindusflatene fungere som store kjøleflater. Kald luft er tyngre enn romlufta og vil synke eller «rase» ned mot sofa eller lekeplass inntil yttervegg.

Barn som leker, eller sitter i sofa inntil vinduer eller yttervegg, vil oppleve ubehag når kald luft raser mot kroppen.

Byggforsk har utarbeidet et blad som omhandler bygningsmontert solskjerming av vinduer, dvs. utvendige persienner, markiser, duker, fast solskjerming og innvendig solskjerming. Bladet gir grunnlag for valg av type solskjerming og en forklaring på hvordan man vurderer effekten av de forskjellige typene.

For å dokumentere hvor gunstige slike vinduer er, gjennomførte Stiftelsen VEKST for noen år siden et eksperiment med to like klasserom i en barneskole i Rælingen kommune. I det ene rommet ble de vanlige isolerglassene skiftet ut med selektive glass. Det ble deretter satt i gang et omfattende måleprogram som varte i en måneds tid (april). På en klar dag ble operativ temperatur i hodehøyde "på vindusrekka" målt til 39 ^oC i rommet med vanlige isolerglass mens den i rommet med selektive glass var 25 ^oC! Forskjellen på 14 ^oC er betydelig, men det som i praksis er avgjørende er at 25 ^oC kan aksepteres, men 39 ^oC er helt uakseptabelt!  

Her kommer bilde av utvendige persienner