Søppelkasse sentralt plassert der mennesker ferdes!

Egeninnsats. Larviksmodellen

Brukermedvirkning fra elever og ansatte for bedring av inneklima i skoler og barnehager.
(Kai Gustavsen)

Larviksmodellen er utviklet av HMS-rådgiver Kai Gustavsen, og er blitt til på bakgrunn av flere års praktisk erfaring fra inneklima- og arbeidsmiljøarbeid i skoler og barnehager. Modellen er videreformidlet på kurs og konferanser til flere kommuner i Norge i regi av Aksjonsprogrammet Barn & Helse (Sosial- og Helsedepartementet), Fylkeslegen i Vestfold, Norges Astma- og Allergiforbund og Kommuneforlaget. Modellen er iverksatt i en rekke kommuner og skoler rundt om i landet med gode resultater.

Modellen er evaluert av studenter på Høgskolen i Vestfold og HENÆR-senteret i forbindelse med evaluering av Aksjonsprogrammet Barn & Helse i Vestfold. Den siste evalueringen foreligger april 2001, og er utført av SINTEF Energiforskning på oppdrag av Sosial og helsedepartementet.

Larviksmodellen og "Aktiv MEIS" som er utviklet av professor Kjell Aas og beskrevet her , har mye felles.

Modellen har flere siktemål, men har som sitt utgangspunkt en systematisk tilnærming til bedring av inneklima i skoler og barnehager. Beregninger viser at nødvendige bygningsmessige tiltak for å oppnå gode innemiljø vil koste samfunnet et tosifret milliardbeløp. Men det er mange forhold som avgjør om inneklimaet blir godt eller ikke, og bygningsmessige tiltak alene er ikke nok. Eksempelvis hjelper ventilasjonsanlegg lite mot smuss som barn/unge drar med seg utenfra med sko og klær.

Larviksmodellen legger derfor vekt på hva elever, ansatte og foreldre selv kan gjøre for å bedre inneklima med enkle midler. Les i kunnskapsbanken til NFBIB

Larviksmodellen skole

Målsetting:
• Bedre inneklima og renhold gjennom medvirkning og samhandling
• Økt trivsel for alle

Oppstart på en skole:
Alle grupper inviteres, og skal være representert.
• Det holdes et foredrag om praktisk inneklimaarbeid i klasserommet og på skolen
• Skolens ansatte og elever starter med praktisk inneklimaarbeid.

Elevene inviteres til å tegne inneklima:
Alle klasser som skal delta i prosjektet inviteres til å tegne hvordan de opplever inneklimaet på skolen. Elevtegninger egner seg godt som oppslag på foreldremøter og til undervisningsmateriell. Tegningene er med andre ord et nyttig hjelpemiddel når det undervises i inneklima.
Les mer i Kunnskapsbanken til NFBIB
 

Larviksmodellen barnehage

Foresatte bringer ofte barna i bil til barnehagen, biler går på tomgang mens barn følges trygt inn på avdelingen. Vel inne er det både hyggelig og viktig å slå av en prat med barnehageansatte. Ute på parkeringsplassen står biler og spyr ut eksos blandet med kondensvann og oljerester. Eksosen forurenser luften og kondensvannet sanden på parkeringsplassen. På kalde dager kan det observeres eksos som kryper langs bakken fra parkeringsplassen, og finner veien inn i barnehagen via tilluftsventiler, vinduer eller ventilasjonsanlegg. Inne i barnehagen vil eksosen fra bilene henge lenge igjen, noe som forringer barns og ansattes innemiljø.
Kilde, Barns innemiljø

Tidligere tankegang var: Hva kan noen gjøre for oss?

Ny tankegang er: Hvordan kan vi selv skape et best mulig inneklima/arbeidsmiljø med våre ressurser?
Etter gjennomført inneklimaprosjekt i skolene ønsket flere lederede og ansatte i barnehagene i Larvik kommune et tilsvarende prosjekt, men tilrettelagt barnehagen. I samarbeid med styrer og verneombud utarbeidet HMS- tjenesten et kursprogram med fokus på praktisk inneklima- og internkontroll med vekt på aktiv brukermedvirkning.

Oppstart i en barnehage:
Grupper som inviteres er renholder, vaktmester, alle ansatte, verneombud, SU-medlemmer og andre ressurspersoner barnehagen mener er viktig.

• Det holdes et foredrag om praktisk inneklimaarbeid på avdelingen

• Ansatte og foresatte starter med praktisk inneklimaarbeid.

• Aktivitetene innarbeides i internkontrollsystemet.

Våre erfaringer så langt er at inneklima kan bedres dersom brukerne får opplæring i hva som bør gjøres av ulike inneklimaaktiviteter på avdelingen i løpet av en arbeidsdag. I Larvik har alle kommunale barnehager gjennomført personalkurset og det har skjedd flere endringer i kjølvannet av økt kunnskap om inneklima.

Driftsfasen - tips til handling

Hvilken temperatur ønsker vi? På personalmøtet, og i samarbeid med foreldre, bør det drøftes hvilke romtemperatur det skal være i de enkelte rom. Prosjekterfaringer viser at det bør velges en person som får ansvar for å regulere termostatene.

Ofte er dette en oppgave som kan tillegges verneombudet.

Det som gjelder for barna gjelder også for voksne:

Barn og barnehagepedagoger har alle avdelingen som arbeidsplass. Derfor kan vi slutte oss til at det som gjelder for de voksne også gjelder for barna.

Det anbefales at lufttemperaturen så langt som mulig holdes under 22 ^oC, spesielt når det er oppvarmingsbehov.

Kaldt og varmt – rutiner bør etableres:

Barnehagene bør etablere rutiner for ettersyn av termostater, brytere plassert på varmekilder og på vegg.

Manglende beskyttelse kan føre til uønsket varmeregulering. Slår noen bryteren av, eller regulere termostaten ned, blir rommet kaldere. Dersom termostaten reguleres opp når termometeret viser

20 til 22 ^oC, blir det varmt i rommet. For å unngå uønsket temperaturregulering anbefales det å sette på deksel over brytere.

 

Topp